Tiden gikk fort og plutselig var det hjemreisedato... I god tid møtte vi opp på flyplassen. På vei inn til innsjekkingen ble vi møtt av en Lufthansarepresentant. Han kunne fortelle oss at flyet vårt var overbooket og at han hadde et knakende godt tilbud om vi kunne ta flyet dagen etter istedenfor; gratis hotellovernatting, gratis mat og 600 euro i kontanter hver... fristende, men vi takket høflig nei.. vi var klare for å dra hjem. Vi gikk videre til innsjekkingsskranken hvor vi fortalte at vi var 3 stykker, og at vi gjerne ville sitte sammens om mulig.. Han begynte å taste inn på systemet sitt. Med et mer og mer forvirret og oppgitt uttrykk i ansiktet sitt, begynte han å se seg rundt før ordet "Caramba!" ramlet ut av ham... Vi er ikke veldig stødige i spansk, men dette ordet kan ikke være særlig godt nytt i en innsjekkingsfase... Etter en del knoting og litt hjelp fikk han da til slutt sjekket oss inn. Han klart faktisk å plassere oss sammens også. Etter en mildt sagt uryddig landing i Frankfurt, vi er glade for at rullebanen der er så bred(!) som den er, var det duket for en god del venting... Vi hadde kalkulert med god tid mellom de forskjellige flyavgangene, men når flyet fra Frankfurt til Oslo var så forsinket som det var, ble det vel travelt på Gardemoen. Vi landet på Gardemoen ca 13.45 og flyet videre til Værnes skulle gå 14.10... Her ble det å løpe fra bagasje og videre gjennom toll og sikkerhetskontroll før vi akkurat klarte å hive oss med flyet til Trondheim. Bagasjen tok et senere fly og vi fikk den på døra senere på kvelden.
Det har vært en særdeles bra tur, men jaggu er det godt å komme hjem igjen også :)
Ny dag, ny kjøretur... Men før vi satte nesene mot Miami og nye timer i bilen. Tok vi oss tid til å kjøre innom "Southernmost Point" (lengre sør i USA kommer du ikke) samt innkjøp av noen bildeler.
Fremme i Miami, lettere oppgitt over kjøremønstret til lokalbefolkningen, lå det an til avslapping og litt shopping.
Etter at vi kom frem og fikk oss en kjapp og forfriskende dusj gikk turen til Duval Street...
Vi fant fort frem til Capt. Tony's Saloon (den første og orginale Sloppy Joe's). Det var her Hemingway visstnok tilbrakte dagene (eller nettene muligens) i årene 1933 - 37. Slitne etter en lang dag på veien var vi overmodne for å finne bingen ved midnatt så turen gikk tilbake til hotellet.
En god frokost morgenen etter, så var vi klare for å leke turister. Vi tok turen ned til havna og nøt det fine været. 28 varme grader (celsius) gjør godt for gutter på tur! :)
"The little White House"
Vi gikk oss også på huset til godeste Hemingway
Etter store deler av dagen tilbrakt til fots, smakte det godt med forfriskende drikke :)
På Duval Street er åpningstiden tidlig til tidlig igjen :)
Opp før hanen feis og kjørte videre nedover Florida... Det er vel stort sett alt vi har gjort i dag... Kjørt kjørt kjørt og kjørt.. før vi kjørte litt mere..
Vi kom frem til Key West klokken 07 pm.. En dusj nå så skal vi sjekke ut det "local wildlife"
Dårlig dekning av internett = vanskeligjør utbrodering og blogging..
Vi sjekka ut tidlig fra Hilton i New Orleans, og kjørte ned til en morgentur i sumpen sør for byen. Her ble vi møtt av en artig innfødt som gikk under navnet Steve, og som gjorde det han kunne for å skremme oss underveis. Båtene var av det litt spesielle slaget. En blikkplate, med en sykt overdimensjonert bilmotor og propell på toppen! Skeptisk ja...........
Vi fikk selskap av en tysk dame som også var gæærn nok til å bli med oss og Steve ut i alligatorenes rike.
Ellers så har dagen blitt tilbragt på I 10 (Interstate 10) og I 75. Vi har kjørt gjennom 4 stater i dag, Louisiana, Mississippi, Alabama og Florida. Nå mellomlander vi i Silver Springs utenfor Ocala (også kjent som verdens navle).
Turen fra Memphis til New Orleans gikk smertefritt. Det var raka veien sørover med et par pitstop på veien.
Vel fremme i New Orleans gikk vi sporenstreks til Bourbon Street. Det går helt fint å ramle utpå her også. :) Første stopp i festgata var en jazzklubb, Maison Bourbon. En forsiktig og myk start på kvelden. Fire velkledde musikere og en trommis med tourettes.
Vi ruslet videre igjennom havet av mennesker, det er fullt kjør på Bourbon Street lørdagskveldene. Vi havnet etterhvert på et utested hvor The All Purpose Blues Band, med Big Willie i spissen leverte en morsom konsertopplevelse. Kjærlighetsangen "Kiss my ass baby" er allerede en klassiker hos oss! CD er kjøpt inn!
Nok jazz og blues. ROCK'N ROLL! Heldigvis finnes det slike plasser her også. Vi valgte Old Opera House. Masse rockehits fra 80- og 90-tallet; Poison, Def Leppard, Bon Jovi og Metallica for å nevne noen, flott levert av noen lokale helter. Drinker ble servert både i flasker, plastkopper og reagensrør... GØY!
Smilende og glade småsjanglet vi videre til nok en Bluesbar. Trivelig plass og her satt til vi gikk hjem.
I dag har vi ruslet langs Mississippi i strålende solskinn. Vi har tatt oss en velfortjent utepils mens vi har hørt på bluesjazz. Vi har vært turister i French Quarter. Og vi har bestilt oss en tur i sumpen og dette i en sterkt overmotorisert badebalje. Vi glær oss!
Hvis alt går etter planen i sumpene, så kjører vi videre til Florida i morgen. Hau!
Dette blir en liten presentasjon av hva Mistah Risjåå (Ronny Rishaug), J.C (Jan Christian Pedersen), og Fanten (Frode Lagesen) tør å publisere av det de opplever på turen fra vest til øst i USA. Hovedmålet for turen er CES messen i Las Vegas. Dette er verdens største forbrukerelektronikk messe. Forhåpentligvis vil vi kunne snuse litt på morgendagens trender innen duppedingser her.....
Delmålet for turen er å krysse USA fra vest til øst samtidlig som man får absorbert litt av forskjellene mellom statene, og ikke minst masse god mat og drikke......